I 2009 tok vi over øya Holmen som er en gammel familieeiendom på godt og vel 90 mål (90000m2). I vanlige år er det for det meste ei halvøy. Det er kun i flomperioder at den er ei ekte øy. Etter overtakelsen har vi ikke hatt ferier andre steder enn ute på Holmen. Det har gått med mye tid til restaurering av husene der ute, og mye gjenstår fortsatt. Vi har bygget to flåter, og den tredje er påbegynt og testet med noen få lass.
Om sommeren har vi sauer på beite, og det er så hyggelig med bjelleklang og breking.
Skogen trenger pleie. Vi har hogd både tømmer og ved siden 2009, men inngrepene er knapt synlige.
Litt om historien
Holmen ligger i en sidearm av Glomma i Sarpsborg kommune. Øya ble en del av vår slektshistorie i 1893. Da kjøpte Knuts oldefar, Ole Johannessen, øya og bosatte seg der. Knuts farfar, Olaf, var den yngste av 12 søsken og den eneste som ble født mens de bodde der. Mange av søsknene hans døde i ung alder. To av de eldre, avdøde brødrene var også døpt Olaf. De fleste i søskenflokken tok etternavnet Olsen siden faren hette Ole, men en bror – Johan – flyttet til gården Dypedal i Varteig og tok etternavnet Dypedal. Olaf ble igjen på eiendommen og tok etternavnet Holmen etter øya. Han giftet seg med Olga Jellestad som vokste opp på gården Jellestad en drøy kilometer unna. Fra sydspissen av Holmen var det fri sikt over til hennes hjemsted. Mens Olaf bodde på Holmen var det et bolighus, en låve og et «sommerfjøs» der ute. 1. mai 1919 flyttet han over elva til gården Sagdalen på Skjebergsiden, men han beholdt øya. En grunn til at de valgte å flytte fra Holmen kan være at vannstanden i Glomma ble hevet for å utnytte kraftverket i Sarpsfossen. Da ble det vanskelig å benytte den gamle kjøreveien på vestsiden av Holmen. Olga og Olaf fikk fire barn, Else Marie, Signe Olivia, Erik Osvald og Ole Torbjørn. Senere kjøpte farfar to eiendommer til på Skjebergsiden.
Knuts far, Ole, arvet Holmen da Olaf døde.
I 1980 bygde Ole en ny låve på Holmen. På slutten av 80-tallet bygde han en liten, enkel hytte omtrent der hvor det gamle bolighuset hadde stått.
Drift på Holmen i gamle dager
Sydvest på Holmen er det gravd ut store mengder blåleire som ble brukt til å brenne takstein og murstein. Leire ble gravd ut i flere meters dybde og noen titalls meter i lengde og bredde. Det betyr at det er gravd ut noen tusen kubikkmeter leire. Det ligger en god del rester av vraksteiner i skråningen mellom den sammenraste brennovnen og elva. Den brente steinen ble visstnok rodd til Glengshølen.
Det er fortsatt mulig å se tuftene etter brennovnen ovenfor haugen med vraksteiner.
Jord- og skogbruk
Våre forfedre og -mødre drev Holmen som et småbruk. De hadde noen dyr og dyrket mat på jorda. Etter at Knuts farfar flyttet over til Sagdalen på Skjebergsiden, brukte han Holmen til sommerbeite for dyra på Sagdalen. De hadde eget sommerfjøs der kuene ble melket. I Knuts barndom var det sauer på sommerbeitet. På det meste var det 32 sauer og lam der ute. I ungdomstida hadde vi hest som fikk et par somre på Holmen. I senere år har flere sauebønder hatt dyr på beite her. Sauene gjør god skjøtselsjobb både på jordene og i skogen.
Bråtebrenning har vært en tradisjon på Holmen i mange titalls år. Det er kanskje en medvirkende årsak til artsmangfoldet i floraen der ute. Vi prøver å holde dette i hevd. Nå må vi søke kommunen om tillatelse til å brenne bråte. Tidligere var det fritt fram.
Vår egen historie på Holmen
Knuts far døde i februar i 2005. I 2009 tok Knut over Holmen. Det viste seg at golvet i hytta var pill råttent. Det sto masse vann innenfor murene. Vi måtte bytte ut hele golvet og store deler av bunnsvillene i hytta. Vi fikk gravd unna all jorden på utsiden og boret hull i muren så vannet rant ut. Vi boret også flere luftehull i murene for å unngå at fuktproblemet oppstår igjen.
Etterpå måtte vi legge nytt tak (den gamle takpappen blåste av). Senere har vi kledd om veggene med villmarkspanel av furu fra Holmen skåret på egen sag ute på øya. Hytta er fortsatt enkel. Det er ikke innlagt vann og kun strøm fra et solcellepanel. Men det er som en drøm å komme dit ut. Det er en helt annen verden enn den vi ferdes i til daglig!
Vinteren 2010-2011 var svært kald, og det var stabil, kjørbar is i flere uker. Vi har angret mye på at vi ikke passet på å kjøre over noen traktorlass med pukk og sand den vinteren. Det har ikke vært kjørbar is siden. Men hvem kunne ant det… Vinteren 2020-21 var det også en lang kuldeperiode, men vannstanden i elva var så ustabil at isen ikke ble kjørbar. Den vinteren var det såpass mye vann at vi heller ikke kunne kjøre på vestsiden der det vanligvis er tørt på den tida av året. Knut kjørte flåta rundt Holmen i november, og det har han aldri gjort før. Kan ikke huske at noen har rodd rundt Holmen i november heller.
Nytt saghus
Saghuset er for en stor del bygd av materialer fra trær som har vokst på Holmen. All villmarkspanel, mye reisverk og det gamle tømmermannspanelet som har vært kledning på hytta tidligere. Golvet under saga er fra grassiloen som sto i låven på Holen i Øvre Tune.
Låven
Den trenger sårt en stor restaurering. Planen er å bygge ut det manglende hjørnet og få en rektangulær grunnflate på 12x10m. Mønet skal vendes 90° slik at det går i retning øst-vest i stedet for sør-nord. Den skal bli lagringsplass for traktorene og redskapen som i dag står utendørs. Kanskje blir det også plass til lagring av noe ved til eget bruk. Sommeren 2021 fikk vi tak i et stort lagertelt som vi kan lagre materialer og andre ting i mens vi bygger om låven.
Skogen har gode vekstforhold og gir mye tømmer og ved. Vi kan nok takke sauene for at den ikke har vokst lenger ut over jordene enn den har gjort. Det hadde vært moro å kunne bruke litt mer tid på skogpleie her ute. Tømmer- og vedhogst er trivelig arbeid. Knut håper helsa holder noen år inn i pensjonisttilværelsen, og at mer tid kan brukes i paradiset vårt både sommer og vinter.
Dagens drift
Jorda dyrkes ikke lenger. Om vi ikke regner med et par bøtter poteter og noen små solsikker. Vi har flere ganger snakket om å dyrke opp noe av jorda, men tida strekker ikke til. Vi har i stedet sauer på beite om sommeren. Det er fantastisk å høre lyden av sauene når vi er ute på Holmen om sommeren. De kommer gjerne i samlet flokk langs gjerdet utenfor hytta for å sjekke om vi er på plass. Dersom de ser oss, stopper de ofte og breker for å fortelle at vi er observert. Og kanskje for å tigge en godbit eller litt kos. For noen år siden var det et værlam som elsket kontakt. En gang sovnet han og datt over ende når Knut gned ribbeina hans litt hardt.
I skogen har vi hentet ut en god del ved, både bjørk og blandingsved. Vi har hogd mye tømmer og skåret masse materialer til restaurering av hytte og låve og til bygging av nytt saghus. Reisverk, villmarkspanel og sperrer. Båndsagbruket vi kjøpte for flere år siden har vært en god investering. Vi har mulighet til å skjære materialer som er over 6 m lange. Det er ikke noe problem å finne egnede trær. Det er store graner og furuer over hele øya. De største granene er over 30 meter høye og gir mange flotte sagstokker. Tømmeret er av god kvalitet. Hittil har det vært svært lite råte i trærne.
To gamle traktorer med kran, vinsj eller tilhenger er gode å ha når tømmer eller ved skal håndteres.
